Pasjon 2019 – En pasjon- et mysteriespill og et rekviem

Pasjon 2019. En pasjon, et mysteriespill og et rekviem

I samarbeid med komponist Wolfgang Plagge, dramatiker Frank Topping, kantor Oddgeir Kjetilstad, scenograf Terese Arildsdatter Riis, lysdesigner Bjørnar Mæland, kunstneriske konsulent Mette L Arnstad, Stavanger Domkirke og Den kulturelle skolesekken i Rogaland.

Pasjon 2019 var et nykomponert samtidsverk. En pasjon, et mysteriespill og et rekviem, med kommentarer fra vår egen samtid. Det ble urfremført i Stavanger domkirke 5. – 11. april 2019. Omdreiningspunktet i forestillingen var Mysteriet Gud.

Historien om Jesu lidelse, død og oppstandelse er en av nøkkepilarene vår kultur er bygget på. Den har formet oss kulturelt, etisk og historisk i 2000 år og gir neppe slipp på oss: Jesus, som Guds sønn og vår likemann som menneske- nåde og kompromissløshet, sårbarhet og makt.

Det menneskelige behov for å fortelle og videreformidle Jesu denne historien er ikke av nyere dato. For å forstå hva dette var og hva det kan bety for mennesker opp i gjennom historien har kunstnere helt fra middelalderen av og fram til i dag funnet ulike måter å gjøre det på.

Vi ønsket nå, i 2019, å undersøke denne historiske fortellingen gjennom pasjonens doble betydning: lidelse og lidenskap. Lidelse i møtet med verdens dødskrefter, og lidenskap i møtet med livets mysterium. Vi håpet dermed å kunne åpne for refleksjoner rundt «mysteriet Gud» – i vår tid.
Tekstgrunnlag var en bearbeidelse av den engelske dramatikeren Frank Toppings bok An Impossible God (1985). Jesu lidelseshistorie blir her fortalt via gjennom vitneskildringer til personer som opplevde dramaet på nært hold, og deres søken etter å forstå. I tillegg bestod teksten i Pasjon 2019 av latinske ledd fra rekviems liturgi, samt dokumentarisk tekstmateriale som ble skapt underveis i utviklingen av verket.

Pasjon 2019 var et postdramatisk verk med en fragmentarisk fortellerstruktur. Verket benyttet seg av teatrale og performative strategier i sin kommunikasjon med publikum.

Verket var strukturert i syv tyngdepunkter som korresponderte med de syv messeleddene i et klassisk rekviem. De ulike tyngdepunktene var ikke en illustrasjon av en fabel med en lineær dramatisk historie. Forestillingens estetikk bestod av flere fiksjonslag og et nåtidig hendelsesforløp med ulike tilstander og scenisk-dynamiske formasjoner, komponert som aktive installasjoner, med visuell rytme og puls. Ulike billedkvaliteter, via stilisering og abstraksjon, skapte i samspill med musikken det totale rytmiske forløpet. En komplisert, dynamisk og kraftfull helhet.

Vi benyttet en skuespillerteknikk hvor noen av skuespillerne hadde dobbel tilstedeværelse. De gikk inn og ut av selve karakteren og fiksjonen, hvor de kommenterte rollen og hendelser i historien som seg selv. Aktørene skapte dermed kraft og betydning i uttrykket hvor tekst, gester, bevegelser og autentisk tilstedeværelse var bærende elementer.

I forestillingen var også skillet mellom sal og scene nærmest opphevet. Det sakrale rommet i Stavanger domkirke var et avgjørende startsted for idéen og komposisjonen av verket, samt en aktiv og sentral del av forestillingens materialitet. Det var et hellig rom, ladet med innhold og mening. På denne måten ble rommet en aktiv medspiller på lik linje med de andre fysiske elementene; ikke som en illusjon, men som forestillingens materialitet. Vi er her, og vi er her sammen. Scenen var en forholdsvis enkel oppbygging av gulvet som forholdt seg til aksen i kirkeskipet og sidegangene. Publikum så hverandre hele tiden.

Forestillingen skapte, ved sin konstante blanding av fiksjon og virkelighet, en «simultan-tid» – en opplevelse av en drømmetid, eller en tid ute av takt. Vi ønsket å skape en felles tid mellom aktørene og publikum, hvor forestillingen fungerte som en åpen prosess uten begynnelse, midte eller slutt.

Medvirkende var skuespillere, Espen Hana , Mette L. Arnstad, Penda Faal og Even Rasmussen. De resterende bærende rollene var besatt av studentene i klassisk sang ved UK, UiS, Marie- Elise Herredsvele, Hilde Toresdatter Tangen, Steffen Siggervåg Sortland, Lasse Økland, Herman Hilde Pedersen Jakub Adam Niedzila, Ida Johanne Wahl, Izabela Loviskova og Astri Kallenbach- Gustavsen.. Musikerne var studenter i klassisk musikk ved fakultet UK, UiS. samt innleide profesjonelle musikere fra Stavanger symfoniorkester, med flere. Domkantor Ivan Sarjishvili deltok også som organist i tillegg til at alle korene tilknyttet Stavanger Domkirke var en sentral del av forestillingen.

Kunstnerisk leder / regi
Berit Aarrestad
Komponist
Wolfgang Plagge
Tekstbearbeidelse
Mette L. Arnstad og Berit Aarrestad
Musikalsk leder
Oddgeir Kjetilstad
Visuelt konsept / scenografi
Terese Arildsdatter Riis
Kostymedesign / søm
Tanja Huglen
Lysdesign
Bjørnar Mæland
Koreograf
Stine Isaksen Knudsen
Regi assistent
Penda Faal
Kunstnerisk konsulent
Mette L Arnstad
Foto
Stig Håvard Dirdal og Andrea Ribeiro